SKYDIVE!!!!!!!!!!

I dag har vi pushet oss til det ytterste!! VI trosset all frykt og hoppet ut av et fly 11000 ft over havet!! Det var heeeelt fantastisk! I det vi slang oss ut av flyet, forsvant all redsel og vi nøt hvert øyeblikk av de 40 sekundene fritt fall og  den ti minutter lange flyturen mot stranden. På bakken var det tre jenter som strålte av lykke! Mission Beach er regnet som et av de flotteste stedene for fallskjerm i Australia, noe vi skjønner etter denne opplevelsen. Nå sitter vi her med et eneste stor smil og ønsker bare å gjøre det igjen ! J Det er det villeste vi noensinne har gjort!!!!

En liten ekstra hilsen til alle mammaer og pappaer: Håper dere tilgir rakkerungene etter å ha trosset alle forbudene

Ekte glede!

Whitsunday Islands, Aussie day og frosker

Tirsdag morgen våknet vi våte inne i bilen, det hadde regnet gjennom vinduene…. Great! Stemningen ble ikke god da vi skjønte at seilturen rundt Whitsundays kanskje kunne bli regnfull, vi er litt lei av at Wet - Season ødelegger opplegget vårt Haha. Heldigvis gikk det vår vei og da vi senere på dagen gikk om bord på båten ”New Horizon”, var det glovarmt og solen stod høyt på himmelen. Perfekt for seiltur J Whitsunday Islands er en øygruppe på 74 øyer som ligger i farvannet utenfor Airlie Beach. Her er det masse forskjellige turer man kan være med på for å utforske ”paradis øyene”. Vi dro med en seilskute, ”New Horizon”, sammen med 28 andre backpackere og et mannskap på 3. 

Når man stuer 28 backpackere inn på en båt blir det mye sosialisering, og vi ble kjent med mange hyggelige mennesker fra hele verden. Vi møtte blant annet to norske jenter fra Bærum som gikk på NTNU og hadde kjennskap til en eldre Stockfleth. Verden er liten!! Resten av kvelden var det god stemning med middag og musikk på dekk. Igjen støtte vi på krypdyrene, denne gangen fikk vi se en watersnake, som er en av de farligste slangene som finnes (I følge tyskeren med matrix - brillene). Blir man bitt dør man på 5 sekunder. Greit å bli informert om dette kvelden før man skal snorkle i samme farvann...

Dagen derpå bød på mye gøy. Vi dro til Whitehaven Beach som er en av de fineste strendene blant øyene. Stedet er et paradis; Kritthvit sand, knallturkist vann og herlig utsikt utover resten av Whitsundays. Det som er annerledes her enn tidligere på turen er at man må bade med våtdrakt pga farlige stingers/jellyfish. Det var vindstille og helt utrolig varmt på stranden, så det hadde vært deilig å kunne slenge seg i vannet uten å måtte ta på drakt. Men men vi skal ikke klage, vi hadde en herlig dag her. Vi så til og med skilpadder på vei ut til stranden J

Etter strandbesøket var det på med våtdrakter og dykkemaske. Første stedet vi snorklet var det flotte koraller og vi fikk til og med sett små haier - KULT!!  Vi snorklet også i en bukt hvor det krydde av fisk i ulike farger og fasonger. Det var helt utrolig, man følte at man svømte i et akvarium, det var tett på tett med fisker som ikke enset oss som svømte mellom dem.

Her så vi nemo - fisker og noen fisker som var halvparten så store som oss selv. 

Det ble en kjempe fin kveld, med middag på dekk i solnedgangen. Da mørket kom, skrudde Skipperen og matrosen på lyskastere ut i vannet og begynte å fange blekksprut. De var ganske små, men det var den typen man bruker til å lage retten Calamaris av, så dette ble snacks senere. Plutselig hoppet det 3 delfiner rundt båten for å fange blekksprutene i vannet. Det var 2 store og en liten baby som svømte rundt båten i flere timer, og showet for oss. Dette var en herlig kveld med en helt vannvittig stjernehimmel, tror vi aldri har sett noe lignende.

Siste dagen dro vi til et nytt sted for å snorkle, men da måtte vi ganske fort opp av vannet for en dame fra en annen båt ble brent av manet. Det var helt vanlige maneter i vannet, sånne som vi har hjemme, men vi har fått inntrykk av at de er svært forsiktige med all slags typer maneter her. Det som er skummelt er at de aller farligste er helt gjennomsiktige og like store som en tommelfingernegl, så man tar ingen sjanser.

Vi seilte videre og koste oss på dekk i solen. Plutselig kom en av mannskapet ut på dekk og plystret høyt flere ganger. Det er nemlig en havørn som bor på en av øyene som de har matet i mange år. Så når den hører plystringen kommer den ned for å hente mat. Det var en mektig fugl som kom dalende ned fra fjellet og sirklet over båten før den raskt fanget opp fiskestykket som ble hevet. Utrolig kult å se på!! Etter 3 dager på en seilbåt i strålende vær, masse hyggelig folk og så mye opplevelser, kan vi ikke si noe annet enn at vi har storkost oss J

Vi var tilbake i Airlie Beach torsdag 26 januar, og dette er Australias nasjonaldag, så vi så oss nødt til å være med å feire denne dagen J Airlie Beach er stedet å være som backpacker! Her kryr det av likesinnede og stemningen er på topp, spesielt denne dagen var det vill stemning i hele byen. Vi fikk sagt ”Happy Aussie day” til de fleste og hadde en herlig kveld men mange av de vi ble kjent med på båten. Det var morsomt å se på forskjellen på hvordan man feirer nasjonaldagen her og i Norge, det var vel like god stemning, men det er noe mer høytidelig hjemme. Hvis du bytter ut bunaden med australske flagg rundt halsen, bløtkaken med nattmat på MC Donalds og lekene på Svenstuen skole med fest på den lokale baren, begynner det å nærme seg.

Nå er vi i Townsville, en av de største byene i Queensland. Vi har det utrolig bra nå, men merker at varmen tar på når man sover i en bil uten airconditioning. Derfor endte vi opp med å kjøre opp til byens høyeste punkt for å spise frokost i vinden, med utsikt over hele byen og havet. I morgen bærer det videre til Mission Beach. Nå ser vi på skiltene at det ikke er mange milene igjen til Cairns og det er rart at det begynner å nærme seg slutten av Australia oppholdet. Den tid, den sorg, det er vel mer moro i vente J  

Moro er det i hvertfall når du har vært på det offentlige toalettet og du ser at det sitter en knallgrønn frosk under kanten --– livet som backpacker!

Bloggansvarlig beklager for at bildene kommer helt på slutten og er i feil rekkefølge, men dere klarer vel å se sammenhengen :)

Utsikt over Whitehaven Beach

Whitehaven

Matros og skipper skapte god stemning på båten

Mille og Hilde fra Norge

Delfinen fanger blekkspruten og blekket sprute

Våre engelske venner :)

Gjengen på New Horizon

Matrosen tegner opp ruten

Motorstopp, Dj og Surfing

Etter Fraser turen og en siste kveld i Hervey Bay (et sted vi kanskje har sett nok av..) er vi endelig kommet oss videre og finner nå sted i Town of 1770.  Dette stedet var der James Cook kom i land da han for første gang oppdaget Queensland (i 1770), andre stedet i Australia han kom til. 

Endelig skinner solen skikkelig, og vi nyter det på den herlige stranden i Agnes Water. Agnes Water er et bitte lite sted rett før Town of 1770. Her er det god stemning og en del surfere, det er faktisk det siste stedet langs østkysten man kan surfe. Lenger nordover er det ikke bølger på grunn av revet. Vi var glade og fornøyde da vi etter et par timer gikk opp fra stranden for å finne et sted hvor vi og chubby (campervanen vår) skulle sove. Josse satte i nøkkelen, men da ga bilen vår fra seg en merkelig lyd og nektet å starte. I løpet av noen få sekunder så verden mørk ut… 

Etter mye om og men, kom vi frem til Travellers Autobarns road assitance. Vi hadde selvfølgelig ikke dekning på mobilene, så det ble fra en telefonkiosk med svært dårlig lyd og australienere er ikke enkle å forstå på tlf. Heldigvis fikk vi, som vanlig her nede, god service og etter 45 min kom en lokal mekaniker for å hjelpe oss gratis. Det var et flatt batteri som skyldtes problemene, men vi er fortsatt litt usikker på hvordan det har skjedd. Humøret var på topp igjen og vi fikk flyttet kjerra opp til en campingplass i skogen.

 I bekmørket ble det pasta med kjøttsaus på gassen og en god latter i campingstolene. All pratingen vår vakte tydeligvis oppmerksomhet og vi fikk besøk av noen lokale australienere. Zac og Greg var på weekendcamping og lo godt av de norske jentene som satt med bena høyt over bakken i frykt for å komme borti slanger eller padder. Det varte ikke lenge før en til kom og slo seg ned. Etter noe prat på engelsk kom det fra Reidar, den nyankomne: I’m from Norway. Til Zac og Gregs store fortvilelse ble det mye prat på norsk med Reidar fra Bergen. En veldig hyggelig kveld!

Agnes water dag 2

Tidlig lørdag morgen (kl.07.00!!) banket en parkeringsvakt på døren og skulle har noen dollar for natten. Derfor var vi tidlig av gårde og fikk samlet kreftene før dagens prosjekt: surfekurs!! I Agnes Water har de veldig billige 3-timers kurs med to instruktører og 15 nybegynnere. Iført bikini og rød surfe t-skjorter hoppet vi på brettet og ble frelst! Resultatet var ikke overraskende:

Mille, som vi vet er uredd og supergod på vannski og wakeboard ++ var raskt oppe i stående stilling og fortsatte slik til instruktøren blåste oss opp av vannet. Josefine var ikke noe dårligere og hadde utelukkende gode bølger. Kathinka kom seg opp på knærne etter å ha bommet på en del bølger, slått brettet i nesen og svelget x-antall liter saltvann. Men men vi var alle enige i at surfing var utrolig gøy og vi har fått stor respekt for de som virkelig får det til, for det er ikke lett! I teorien var vi godt utrystet med mange lag med solkrem før surfingen, men etter tre timer midt på dagen liggende på et brett i vannet, hadde vi alle gode og rød bakben. Mille er vant til rødfargen og følger mottoet: ”rødt blir brunt”.

Lørdagen ble avsluttet med en deilig grilling ved vannet og en tur på den lokale pubben ”the Tavern”. Her skulle det visstnok være drit kult med dj og masse folk. Dj’en var en middelaldrende mann som satt god fast i 90 – tallets slagere. Heldigvis møtte vi mange hyggelige folk, blant annet gutta fra dagen før,  og glemte fort den pinlige dj’en og den ene damen rundt 50 år som tok dansegulvet alene. Til tross for vårt solbrente utseende, klarte vi å sjarmere australienerne i senk. Det resulterte i at da vi kom til vanen vår dagen etter lå det to brev i vindusviskeren. Det ene fra Zac som var fasinert av ”the three norwegian honeys” og det andre var en invitasjon til bbq i et strandhus for de slitne og sultne backpackerne. Med to nye nummere og e-mail adresser satte vi oss fornøyde i bilen og kjørte videre til Yepoon.

Livet i Chubby er ålreit

Vi har funnet ut at så lenge vi går med regnponchoen konstant, begynner det ikke å regne..

Vi hadde et mellomstopp i yepoon grunnet lange strekninger, og fikk oss en god natts søvn her før det bar videre til Airlie Beach. Nå sitter vi på en campingplass og har flottet oss med strøm, dusj, internett og lasagne i mikrobølgeovnen. Stemningen er på topp og vi gleder oss til i morgen når det bærer ut på seiltur rundt Whitsundays Islands. Oppdateringer følger :)

FRASER ISLAND (18-19 jan)

Hvis du onsdag morgen (06.00) hadde kjørt hovedveien langs stranden i Hervey Bay hadde du sett tre jenter som vasket håret i en offentlig stranddusj. Det var mange morgenfugler som ga oss et rart blikk der vi prøvde å freshe oss opp etter å ha vært innestengt i bilen i regnet. Endelig tittet solen frem, og hverdagen vår ble straks litt lysere. Etter 2 dager i Hervey Bay, med litt for mye tid og måltider inne i vanen, gledet vi oss alle til å dra på tur J Og tur ble det! Sammen med en 10 andre og en guide har vi i to dager oppdaget Fraser Island. Øyen er verdens største sandøy og den fjerde største øyen utenfor Australias kyst. Det unike med Fraser er at det er det eneste stedet i verden hvor det vokser regnskog på sand, og i denne regnskogen og på strendene kryr det av 4WD trucker som prøver seg på de humpete skogsveiene.

Allerede før vi kom på fergen, fikk oppleve nye sider av australian wild life. Både villhester og en dingo løp rundt på stranden, hestejenta i gjengen er svært fasinert av de ville og vakre hestene. Dingoer så vi mer av på øya, og pga de farlige villhundene var de fleste bostedene gjerdet inn og overalt var det varselplakater. Men til gjengens store fortvilelse var det også varselplakater over noen andre krypdyr som ikke er godt likt…..

Turen startet med en kjøretur langs stranden, hvor vi sammen med mange andre biler koste oss på ”motorveien” med en fartsgrense på 80 km/h. Ut på stranden rant det store ferskvannselver som var farget rødlig av te-trær. Guiden vår var til enhver tid opptatt av tidevannet, for når det ble høyvann kunne man ha problemer med å kjøre på stranden. Deretter bar det inn på øya. Her var det mange spor etter tømmerhuggerne som dominerte øya før den ble satt på UNESCOs verdens arvliste. Vi gikk en fin tur i regnskogen, hvor det meste av prat ble overdøvet av høyfrekvente lyder fra noe som ble kalt chirakkas (stavefeil?), noe vi tror er en slags gresshoppe.

Vi fikk også besøkt Lake McKenzie, en innsjø som er kjent for sitt turkise vann og finkornete sand. Etter tips fra guiden, ble denne sanden brukt til peeling da vi badet. Vi kjørte videre med silkemyk hud, og hadde en deilig australsk bbq med gruppen. Etter mange netter i vanen, var det ingen av oss som sa nei takk til en myk og god seng

Skrubbings

Lake Mckenzie

Dag 2

I dag kjørte vi for det meste ute på stranden og var innom flere steder. Blant annet et stort skipsvrak fra et skip som ble brukt under begge verdenskrigene, men som nå er skylt i land på Fraser og er blitt en attraksjon. Vi klatret også opp på Indian Heads hvor det er en vanvittig utsikt, hadde det vært enda klarere vær kunne vi sett jorden kromme seg i horisonten, sier de. Siste stopp var Eli creek som er den største ferskvanns elven på Fraser. Her var det en fin lagune hvor vi fikk en deilig time i solen, det har vi savnet. På veien tilbake til der vi bodde, opplevde vi noen vi har fryktet med ventet. En SLANGE!! Heldigvis satt vi i bilen, men det 3 meter lange monsteret ålte seg over veien med tungen ut. Det er det største vi noen gang har sett, men i følge guiden var den veldig liten i forhold til det de pleier å se. Katta som satt med bena i setet hadde ikke noe imot at vi ikke skulle mye utenfor bilen lenger.

Fraser Island var et utrolig fint sted og vi er glad for at vi ventet med å dra ut, for været var ikke så verst J vi gleder oss til vi skal tilbake hit – det er planlagt!!

Wet Season...

Vi har beveget oss videre og trives på Australias landeveier. Her er det mye spennene å se. Vi er blitt frarådet å kjøre i mørket, og vi skjønner nå hvorfor. På natten kommer dyrene frem, og uten gatebelysning er det vanskelig å styre unna dem. Vi har kjørt forbi uttallige døde fugler, et pinnsvin, en kenguru og en stor slange(!!). Fare for elg – skiltene er byttet ut med advarsler mot koalaer, villhester og kenguruer. Vi har veldig lyst til å se dyrene i live, med unntak av slanger.. med to stykker med slange-fobi, ser vi oss godt om før vi setter bena utenfor vanen, og beveger oss sjelden ut i høyt gress.

Vi har hatt et snarvissit innom Rainbow beach, en bitte liten by som er kjent for sin laaange strand og fargerike sandklipper. Dagen var litt grå, men vi fikk tiden til å gå ved å observere fallskjermhopperne som landet på stranden. Med tanke på våre forløpige planer om å prøve dette selv, kriblet det litt ekstra i magen da vi så den lille sorte prikken oppe i luften. Tror vi alle gjorde oss noen tanker om dette, men det trenger vi ikke bestemme oss for helt enda, heldigvis! Vi våknet tidlig søndag til en regnfull morgen. Etter en kort frokost var vi tidlig ute på veien for å unngå ”flooded roads”, noe vår lille van ikke tåler. 

Rainbow Beach er et eldorado for folk med biler med 4WD. Her er fartsgrensen 80 km/h på stranden, og  flere  camper i vannkanten. 

Vi har nå ankommet Hervey Bay, hvor vi er litt stuck… Etter mye frem og tilbake har vi endt opp med å måtte vente til onsdag med å dra ut til Fraiser Island. Det vil si at vi har to dager å slå i hjel i en by hvor selv turistinformasjonen har gått tom for tips for alternative aktiviteter på regnværsdager. Vi innser plutselig hvor mye solen betyr for disse små kystbyene. Nå tenker vi alternativt, og de neste dagene blir det sannsynligvis kino, bowling, lokalt akvarium, dokumentarfilm om hai, historical museum, go-kart og mye lesing. Vi har også gått til innkjøp av fargestifter og brevpapir, så dette blir gøy. Nå venter gourmethamburgere på gassgrillen og vasking på laundromaten.

Vi kjører stil med Wunderbaum...

ON THE ROAD

Campervanen vår Chubby

Som eneste medlem av ”familien” uten lappen, føler jeg det er på sin plass å oppdatere bloggen litt om våre første dager i campervanen. Det var to nervøse jenter som stod inne på Travellers Autobarn og tok imot nøkkelen til vår high-top campervan. Men nervene var det ingen grunn til å ha. Begge jentene kjører venstreside som noen guder, og tar rundkjøringer og kryss på strak arm. Det vi har tullet mest med er at blinklysene er på andre siden, så det er blitt en del vindusviskere istedenfor lys når vi skal svinge. Jeg føler meg i hvertfall svært trygg som passasjer J

Josse var førstemann ut bak rattet

Mille er kartansvarlig

Noodles og kylling til middag

Vi føler oss som det sigøynerfølge på tur når vi kjører rundt i bilen. Det er tre seter foran, hvor vi alle sitter og prøver å orientere oss rundt i Sunshine Coast’s småbyer, svært ofte syngende. Bak har vi 2 ”etasjer”. Nederst en dobbelseng, og øverst kan vi trekke ut en enkel seng hvor det er rimelig lavt under taket, men absolutt mulig å manøvrere seg rundt. De første dagene var vi lite rutinerte i hvordan man var bobilturister og betalte oss inn på caravanparks, noe vi fant fort ut at ikke lønte seg. Spesielt når vi endte opp på trause familiecamper langt fra sjøen, hvor alt skulle være stille klokken 9 og vi betalte 50$ for tette doer og padder i dusjen. Men nå er vi skikkelig inne i gamet. Vi raider supermarkedene for tilbudsvarer og lavprismerker og lager alle måltider i bilen. På gassen har vi stelt i stand alt fra ferdig supper til kyllingretter og taco. Jo lenger nord vi er kommet jo lettere er det å finne perkeringsplasser hvor vi ikke trenger å betale for å overnatte. Når alle er gått hjem fra stranden og parkeringen er tom for biler, tar vi ut campingstolene, slår ut bordet og koser oss skikkelig J

Josefine valgte middag  - TACO

Første stopp langs kysten var Mooloolaba. Byen er kjent for sin ”golden beach” og ”cruisy lifestyle”, og lokalbefolkningen er stolte av sine surferøtter og avslappede strandkultur. Her hadde vi vårt første møte med strandlivet – det var vannvittig deilig!! Vi nøt solen og det varme vannet i flere timer. Mot våre ønsker hadde vi også vårt første møte med australian wild – life… Da Kathinka skulle strekke seg etter nøtteposen, hørte hun en ”szzss” lyd og så et dyr som lignet mistenkelig på en slange. Etter mye skrik og oppstyr fikk vi noen lokale damer til å jage vekk det 40 cm lange dyret, som viste seg å være en blue-tounge, en slags øgle. Den ser ut som en tykk slange, med bitte små ben og en blå, to-delt tunge.

Mooloolaba beach

Prøver å finne raskeste vei til Noosa - noe som ikke gikk like raskt som planlagt da vi glemte  igjen tørkesnoren og måtte snu og kjøre tilbake til campingen...

Herifra gikk turen videre til Noosa. Denne byen preges  av dyre resorter og sommer-turister, men naturen og strendene var fantstiske! Vi droppet de overprisete butikkene og spisestedene og parkerte kjerra på en parkeringsplass rett ved sjøen.  Her var vi to dager og koste oss i solen på den kritthvite stranden.  Vi skulle ønske vi hadde fått litt mer sol på kroppen, for nå ser det ut som om vi har tatt igjen ”the wet season” i nord….

Utsikten fra campingen vår!