VIETNAM

Nå er vi i fantastiske Vietnam og koser oss skikkelig! Hva som er så spesielt her er vanskelig å sette fingeren på, men vi elsker dette landet J Etter en grei flytur landet vi i Ho Chi Minh City, landets nest største by. Det er alltid litt styrete å komme til en ukjent storby, men vi ble tatt godt imot. Vi droppet taxi inn til sentrum og tok heller lokalbussen med en liten vietnamesisk mann som gjerne ville hjelpe oss J Han styrte og stelte med sjåføren og før vi visste ordet av det var vi satt av 5 minutter fra hotellet vårt! Penger var spart i tillegg til at den hyggelige mannen vår hadde gitt oss uttalige tips og kart i løpet av bussturen – happy backpackere! Vi endte opp på et hyggelig hostell, med uttalige trapptrinn, men heldigvis hadde de heis til sekkene! Tydeligvis er Vietnam et land hvor man skal være litt mer oops på lommetyver og slikt, for alle vi snakket med advarte oss mot å gå med kamera og penger på oss. Med pengebeltet godt spent på gikk vi ut for å utforske byen!

Det første vi konkluderte med var at man trenger øvelse i å gå over veien her, for det er ikke lett! I et kaos av mopeder, sykler og biler som ikke har noen planer om å stoppe for deg må man løpe over veien. Å finne et smutthull uten kjøretøy er umulig, derfor er det beste bare å gå ut og ta støyten. Det tok litt tid for oss å komme inn i det. De første gangene spurtet Josefine og Mille over, mens Kathinka ble stående alene igjen på andre siden og kom seg ikke over. Det endte opp med at damen i resepsjonen måtte følge henne over…. Vi kom oss helskinnet ut av smågatene rundt hotellet, men da vi møtte de store veiene ble utfordringene større. Etter at vi hadde risikert livet og krysset en av de store hovedveiene var vi kjempe fornøyde, helt til vi oppdaget at vi stod i byens største rundkjøring og måtte over samme vei en gang til..

Før vi dro videre opp langs kysten måtte vi få med oss litt kultur i denne byen. Vi besøkte War Remnants Museum – noe som var en sterk opplevelse. Det var flere ulike avdelinger som ga oss et innblikk i den grusomme krigen. Utenfor var amerikanske militærfly og andre kjøretøy utstilt, innenfor var det uttallige bilder fra kampene og av ofrene. Bildene var fantastisk flotte og beskrivende, men vitner om noen handlinger som er så groteske at det er vanskelig å forstå. 

Samtidig som vi sympatiserer med de sivile som ble rammet og ser på USAs gjerninger som umenneskelige, har vi i bakhodet at dette museet først og fremst ble bygget som propaganda for det vietnamesiske kommunist regime og forteller lite om Viet Cong’s grusomme krigshandlinger. Likevel er det vanskelig å gå ut av museet uberørt og tenke hvor heldige vi er. Igjen befinner vi oss i et land med en historie som er så langt fra den virkeligheten vi har vokst opp i. 

Se hva vi fant!

Her skulle vi over..

                                                                           MUI NE

Ny transport etappe tok oss videre nordover. Man får med seg mye av landet ved å titte ut av bussvinduet. Kall oss naive, men den kommunistiske spiriten i dette landet overrasket oss litt. Over alt ser du store propaganda plakater som ser ut som om de er tatt fra sovjetunionens storehetstid og det klassiske kommunist/sosialist flagget (rødt med gul sigd og hammer i kors) henger på annet hvert hus. Vietnam skiller seg ganske ut fra de andre asiatiske landene vi har vært i. Buddhismen eksisterer jo her i landet, men den spirituelle feelingen med munker og templer på hvert gate hjørne finner man ikke. Deriomt er katolismen ganske stor her og overdådige kirker i fransk stil er lett å finne. Vi savner nesten tuk tukene, men gateselgere, markeder og dårlig/forvirrende asia - engelsk er det nok av.

Vi endte opp i Mui Ne – et strandparadis J Her finner du både flotte resorter og kule backpacker hosteller. Strandlinjen er full av kitere og windsurfere, noe stedet også er kjent for, så en del barske gutter å finne her! En siste grillings på stranden måtte til, men etter kort tid fant vi ut at det var for varmt og at vi trengte litt vind i håret. Løsningen ble to mopeder som vi leide og durte bortover på veiene. VI kjørte forbi en kul fiskerlandsby hvor havnen var dekket med karkateristiske fiskejoller. De mest fascinerende båtene er de store runde baljene som mange av de lokale bruker. Båten rikker seg kun hvis du padler på en spesiell måte – veldig tungvint! Josefine og Kathinka kjørte sammen på den ene mopeden, men plutselig punkterte den – selvfølgelig! Heldigvis skjedde det 10 meter unna et verksted i en liten by hvor vi med tegnespråk fikk de til å fikse dekket. Turen gikk videre til Vietnams ”Sahara”. Litt unna sjøen har nemlig Mui Ne noen fantastiske sanddyner. Her stoppet vi og utforsket ørkenen – innmari kult og absurd. Fulle av sand i skoene kjørte vi tilbake – Kathinka fikk også nyte av landets mangel på regler. På kvelden fikk vi endelig et etterlengtet sjømat måltid.

Tiden i Vietnam er knapp så etter to netter gikk turen videre. Den 15 timer lange turen til Hoi An ble selvfølgelig enda lenger enn planlagt, for bussene må jo alltid være forsinket. For første gang satt vi på en sovebuss. Men hvor mye søvn vi fikk var begrenset. Spesielt Josefine fikk igjen svi for sine lange ben og krøllet seg sammen i sengebåsen. Mille fikk en agressive vietnamesere ved siden av seg. Da han ikke snakket telefonen slang han både armer og ben over i Milles seng. Men også dette var en opplevelse, vi gleder oss til neste tur!

Mille i farta!

Bikerbabe # 1

Bikerbabe # 2

BikerROTTE

Aking i sanddynene

                                                                             HOI AN

Vi ankom Hoi An tidlig på morgenen og gikk igjen på den klassiske turistfella. Vi sa ja til første og beste hostelleier som ventet ved busstasjonen og nøt gratis shuttle inn til byen. Denne gangen slo det ikke feil og hostellet var både bra og lå sentralt J Da var det ut for å oppdrive noe frokost og utforske byen! Hoi An er kjent for alle sine skreddere og vi lot oss ikke be to ganger. Før vi visste ordet av det hadde vi bestilt litt av hvert og var booket inn for fitting flere ganger daglig. Det er ikke hver dag man får skreddersydd kjoler (kan hende det kommer en pakke hjem i posten..)  J  

Denne byen er utrolig sjarmerende! Langs elven ligger det tett i tett med koslige hus fra kolonitiden og i gatene spilles det rolig musikk fra høytalere. Den ene kvelden var vi med på full moon feiring. Her praktiseres det litt annerledes enn i Thailand. Alle kjøretøy stenges ute av byen og når solen går ned tennes de fargerike lanternene over alt. I gatene er de lokale danser og show, flere av de lokale tar på seg sine nasjonaldrakter, og på gatehjørnene selges byens kjente rett Cao Lau (veldig godt!!) Det skapes en helt spesiell stemning og det var fantastisk å gå rundt i gamlebyen i denne atmosfæren.

Dagen etter ble vi hentet på hotellet av en lokal som tok oss med på markedet. Her fikk vi innføring i alle grønnsakene som brukes i Vietnamesisk mat og lærte om landets store eksportvarer; ris og fiskesaus! Så ventet kokkekurset. Sammen med en kokk og vår nye guidevenn Vinh, som var en mester i dårlig spøker, disket vi opp de deiligste retter. Menyen bestod av vårruller, mangosalat og Cley Pot pork. Med fantastiske råvarer og våre ferdigheter ble det veldig bra, så gled dere til vi kommer hjem J Etter maten var spist bar det videre til skredderne våre for å se resultatet og gjøre endringer. Med posene fulle av figursydde klær, noe mer vellykket enn andre, gikk vi fornøyde til sengs.

Hoi An har også en fantastisk strand som måtte besøkes. Vi trosset den uutholdelige varmen og syklet til sjøen – og det var verdt det! Selv om vi kun hadde en time på stranden før vi måtte dra fra byen, fikk vi sette hvor bra det var! Den lange deilige stranden og det herlige klare vannet var noe av det finere vi har sett på turen. Svette og brente (manko påsolkrem) satte vi oss på en ny buss som skulle ta oss de 19 timene til Hanoi! De første timene var på en sittebuss med tidenes dårligste air – con, men heldigvis fikk vi kapret sete ved hvert vårt vindu og nølte ikke med å sette det på vidt gap. Da vi skulle over i en ny buss sendte vi Mille for å kapre gunstige senger. Men vietnamesere gir seg ikke uten kamp! Både dytting og andre sleipe knep ble brukt, men Mille satt glad og fornøyd med tre bra plasser da vi andre entret bussen. Vi kom oss igjennom enda en runde på sovebuss som denne gangen gikk veldig bra, hvis man ser bortifra dolukten og mannen som spyttet på gulvet.

Nå er vi i landet hovedstad – Hanoi. Enda en kaotisk storby å orientere seg i! Trøtte og slitne ble vi (igjen) med første og beste person som tilbød oss graits shuttle til et hostell. Denne gangen traff vi ikke helt; vasken falt ned og den lovede air – conditionen streiket. Dodøren går ikke ann å lukke og hva som egentlig drypper fra røret i taket vil vi ikke vite. Så nå sitter vi her med en bråkete vifte og discount som Mille kranglet seg til!

Det er ikke altfor mye å oppleve i Hanoi, men vi har gått rundt i byen og fått sett litt. I morgen bærer det ut til Halong Bay J

Josefine på sovebuss

Vietnam; risåkre og fjell 

Hoi An

Katta på den japanske broen

Josse syr jakke :)

Full Moon feiring

Høydeforskjell...

Kokkekurs

Resultatet

                                                                      HALONG BAY

Vi ble hentet tidlig på hotellet og ble i kjent stil plassert i en liten minibuss. Fra sentrum gikk turen 3,5 timer ut til Halong City hvor båten ventet. Vel om bord i den hvite trebåten satte vi kursen ut mot de vakre fjelløyene. Været var disig, men det vi fikk vi høre at det nesten alltid er her, og flott var det likevel. Første stopp var ved Sung Sot Cave. Hulene i seg selv var veldig kule, men det mister litt av sjarmen når man går i kø inn og de har lyst opp hulene med lilla og grønt lys. Skikkelig turistopplegg!

Resten av dagen kjørte vi videre innover ”fjordene”, som kan minne om våre egne på vestlandet. Vi passerte en flytende fiskelandsby hvor vietnameserne bodde med både hunder og haner ute på flåtene sine. På ettermiddagen fikk vi også padlet en liten turJ

Ellers har vi bare nytt utsikten fra taket på båten! Det er faktisk utrolig vakkert her! De 2000 limestone – øyene er mer spektakulære enn vi hadde forestilt oss.  Solen skinner visst veldig sjelden i Halong Bay og heller ikke vi fikk se den, men det at det var litt disig gjorde ingenting!

På kvelden spiste vi hyggelig middag med de andre gjestene, vi ble blant annet kjent med noen fra Filippinene som har overbevisst oss om å dra dit neste reise J  Da mørket kom sigende la vi oss inn vår egen lille kahytt.

Neste morgen seilte vi videre og fikk tatt en siste titt på omgivelsen, før vi til slutt endte opp i Halong City. Her ble det lunsj før turen gikk tilbake til Hanoi.

Nå sitter vi på hotellrommet vårt i Hanoi og gjør sekkene klare til flyreisen i morgen. Nå venter Kina!! Det er helt utrolig at vi er kommet så langt J Akkurat nå gleder vi oss litt til et kaldere klima, storby og varme passer ikke helt godt sammen.  Sør – øst Asia boken legges vekk og om få dager er det frem med ulltøy og joggesko, for nå gjør vi oss klare til Tibet og Nepal J Men for noen måneder vi har hatt her!! Thailand, Burma, Kambodsja, Laos og Vietnam har vært helt fantastisk. Fjelltur, templer, full moon party, møte alle kjente hjemmefra, feiring av Milles 20 års dag, dykking, dansker, strandliv og mye mye mer! Vi har mye å tenke tilbake på J

Til dere hjemme: I Kina tror vi at bloggen vår er blokkert – så dette er kanskje siste blogginnlegg på noen uker. Men mail fikser vi sikkert J

I hulene

Båten vi bodde på :)

Fiskerlandsby

Legg til bildetekst

MILLE OG KATTA PÅ EGNE EVENTYR

Chiang Mai, japanske turister, elefanter og orkideer

 Med Josse plassert i relativt gode hender, satte Mille og Katta seg på toget nordover. Vi var selvfølgelig litt sent ute med å kjøpe billetter, så det eneste ledige var sovevogn, noe som gi og for seg var deilig med tanke på at vi skulle tilbringe 15 timer på toget. Da var det ikke annet å gjøre enn å ta seg skikkelig til rette! Vi krøket oss sammen i sengene som var klassisk ”thai petit” størrelse og koste oss verre. Matdamen fant fort ut at her kunne hun utnytte de sløve backpackerne som ikke hadde tatt med seg egen billig mat. Ikke lenge etter at toget hadde kjørt fra Bangkok hadde hun fått oss til å bestille middag på sengen og vekking med frokost. SOM vi koste oss!

Etter en varm og trang natt, ble vi vekket av matdamen klokken 09.00. Frokosten stod klar og vi gjorde oss klare for å nyte utsikten de siste timene. Plutselig stoppet toget – og vi ble stående på stedet hvil i 4 timer…  Det ble en lang, men fin tur J Sammen med de lokale har vi hengt ut av vinduene og sett landskapet forandre seg.

Vi endte opp i Chiang Mai, Thailands nest største by. Her sjekket vi inn på billig guesthouse som lå sentralt til. Det viste seg også at det var nabo med et tempel som hadde startet oppvarmningen til nyttårsfeiringen. Lyden av skjærende thaikaraoke og Abbasyngende shemales strømmet inn gjennom de ulukkbare vinduene på rommet – uthvilingen etter togturen måtte tas igjen senere!  

Til tross for lite søvn kom vi oss opp og var fit for fight. I dag skulle nemlig Mille få en liten reisebursdagsgave, drømmedag i Chiang Mai. Egentlig var det kun elefantridning vi ville på, men vi slo like gjerne til med en fullpakket dag med festligheter. Vi ble hentet på hotellet av tuk tuk hvor vårt reisefølge ventet, en super ivrig japansk familie J Første stopp var en orkidee hage kombinert med en sommerfugl farm. Blomstene var fine, men vi var ikke overbegeistret. Og det var vanskelig å få sett sommerfuglene godt da de fløy sin vei da vi nærmet oss. Derfor var vi fornøyde da tukt uken kjørte videre mot elefantfarmen. Vi ble sluppet av og trasket over jordene bort til elefantene. Her ble vi plassert på et sete på ryggen, mens en smågal thaigutt satt foran oss og kontrollerte det enorme dyret. Elefantridningen skulle vare en time så vi trodde vi skulle på en lang runde, men elefanter går over middels sakte, spesielt i ulent terreng. En morsom og vinglete tur ble det, og elefanten levde absolutt opp til forventningene J

VI var nå ferdig med det vi hadde prioritert, men vi ble med på lasset videre. Etter en times gåtur i skogen kom vi inn til et fossefall. Det var veldig fint altså, men dette ble også litt annerledes enn planlagt. Egentlig skulle vi bade, men det krydde av noen store insekter som stakk, så da fristet det ikke akkurat å hoppe i bikinien. Men deilig lunsj fikk vi og hvilte litt før vi tok turen tilbake til tuk tuken. 

Neste på programmet var rafting. Dette måtte jo bli gøy! Det var faktisk ganske underholdene, men det var ikke på grunn av de såkalte strykene. Vi padlet oss nedover med en thaigutt som styrmann bakerst. Vi gjorde alt han sa, men likevel klarte vi å sette oss fast de merkeligste steder, noen han tydeligvis syntes var vår skyld. Han ble pottesur og vi skrattlo J Da vi var kommet halvveis ned i elven ble vi dyttet ut av gummibåten og måtte balansere oss over på noen bambusflåter. Vi var for tunge sammen med den japanske familien, så flåten lå under vann og vi ble klissvåte der vi seilte videre nedover. Vi skjønte ikke helt greia med den siste etappen på bambusflåten, men vi kom oss til slutt inn til land. Etter mye opplegg begynte vi å bli ganske slitne, men dagen var enda ikke over. Turen gikk videre til en landsby hvor vi skulle besøke en hilltribe. Hvor interessant det er å se på vanlige thailendere som bor i bambushus med parabol kan diskuteres. Da vi i tillegg skulle gå opp til en long neck stamme, takket vi pent for oss og ventet ved tuk tuken. Dagen ble selvfølgelig avsluttet med et felles gruppebilde med japanerne J

Alt i alt var det en herlig dag med mye morsomt. Vi gjorde det beste ut av det mindre interessante opplegget og knipset med kameraet i takt med japanerne - en vellykket turist dag J 

Vel inne i byen igjen besøkte vi nattmarkedet og tok en rolig kveld på hotellet, underholdt av tempelkaraoken nok en gang.

Middag på toget!

Mille nyter blomstene

Orkideer er gøy!

Far Japan fikk egen elefant

Endelig ble Milles store drøm til virkelighet

Jentene på tur

Waterfalls

Hilltribe

........

 Tidlig neste morgen satte vi oss på bussen mot Chiang Kongh. Dette er en lite spennende by helt nord i Thailand. Det meste som skjer her er grensekryssing over til Laos, og det var også derfor vi dro hit. Ganske kult å stå langs Mekongelven på Thailandsk side og se over på Laos. På kvelden var det en voldsom storm, så vi holdt oss innenfor og ladet opp til båtturen.


BÅTTUR OG LUANG PRABANG

Etter å ha krysset grensen, denne gangen med båt (!), og fått visumet til Laos stemplet i passet, satte vi oss godt til rette på båten som skulle ta oss nedover den store Mekongelven. 

Første dagen på båten var veldig fin J Det var mye å se på, men aller mest fulgte vi med på det varierte ladskapet. I bakgrunnen var det store trekledde åser, mens elvebredden var store sandstrender hvor de lokale dyrket ting. Livet langs elven så svært behagelig ut. Små landsbyer med bambushytter i skråningene og trekanoer nede ved vannet. Noen stelte åkrene mens andre fisket mekong fisk. 

Men det var ikke bare på utsiden det var mye morsomt å se på. Det er vel ikke til å komme unna av turistene på en slik tur, og i vår båt var den god blanding folk. En gjeng brautende amerikanere, ulekre franskmenn og fulle engelskmenn som flørter med de asiatiske jentene – god underholdning J Ellers nøt vi utsikten og snakket med mange av de hyggelige passasjerene. Da samtalen gikk over på Burma og vi, som de eneste, kunne fortelle historier derfra følte vi oss litt bereiste! Haha! Etter mange timer på båten stoppet vi i Pakbeng, en bitte liten by som for det meste fungerer som overnattingssted for båtturistene. Vi fikk et hyggelig hostell og koste oss en kveld her.

Andre dag på elven var minst like fin. Nå begynte åssidene å spisse seg til og bli mer fjellignende, og det var da vi begynte å sammenligne med Norge. For da vi spottet et bittelite hus langt oppe i fjellsiden, som ingen kan forstå at noen bor i, minnet det oss litt om noen av de øde setrene man kan se i Norges fjellsider.

Etter nesten 2 døgn på båten endte vi opp i Luang Prabang, og her likte vi oss! Etter å ha sjekket inn på et sjarmerende hostell, utforsket vi den sjarmerende byen som virkelig bærer preg av den franske kolonitiden. Overalt er det franske murhus med skjeve tredører og sjarmerende hager, veldig flott J Etter en middag inntatt med utsikt over elven, raidet vi det lokale nattmarkedet som virkelig leverte! Dagen etter gikk vi rundt i den rolige byen og så på alt og ingenting. Vi spiste lunsj med en eldre britisk dame som vi møtte på båten. Hun hadde reist flere måneder hvert år i 22 år, så hun hadde nok av tips å komme med! 

Vi skulle gjerne vært i denne byen lenger, men i Vang Vieng ventet noe annet godt!!

På ettermiddagen satte vi oss på bussen til Vang Vieng  som skulle ta 5 timer. Men som vanlig ble vi greit forsinket. Bussen måtte nemlig ta seg over fjellene på en kontinuerlig svingete vei hvor forbikjøringene skremte livet av de fleste. Etter 8 timer på bussen ved siden av en som ikke tålte de svingete veiene, ankom vi byen midt på natten. Da var det deilig å gå rett inn på et booket rom og vite at Josefine og Thorleif var i samme bygning – som vi gledet oss til å se dem J

Templer er gøy!

Grensen mellom Thailand og Laos

Slow boat

Landsby

Mille ELSKER markeder

Mor fikser og ordner

Pannekaker i Luang Prabang

Overbudsjettet frokost påpåskeaften

 VANG VIENG MED THORLEIF

Oppholdet i Vang Vieng startet med en kjempe hyggelig frokost med vår savnede reisekammerat og vår herlige gjest J Det var veldig godt å se dem igjen, spesielt Thorleif som hadde kommet hele denne lange veien! Vi koste oss i byen og delte opplevelser fra de siste dagene vi har vært uten hverandre. Senere på dagen dro vi av gårde på den beryktede tubingen! Her var det god stemning og vi hadde det veldig gøy, selv om vi tok det litt rolig med tanke på alle historiene vi har hørt. Men med ansvarsfulle og barske Thorleif ved vår side er vel vi jentene trygge uansett!! Kvelden ble avsluttet med en hyggelig middag sammen i byen J

Nå ventet enda en transport etappe, denne gangen til Laos hovedstad Vientiane. Her skulle Thorleif fly tilbake til Bangkok også videre hjem, mens vi skulle være ennatt før vi setter snuten mot Vietnam.

Nå var det på tide å si hade til Thorleifen etter et supert besøk J Han og Josefine har hatt noen fantastiske dager på Koh Samet og vi andre nøt døgnet med han i Laos! Sprekt å komme hele denne veien! Men det er jo faktisk ikke altfor lenge til vi ses igjen – vi gleder oss J

Etter litt endring i planene har vi tatt Laos i speedfart, men har hatt en utrolig fin tid J Neste gang vi kommer hit har vi lyst til å utforske mer av de fantastiske fjellene vi har sett Laos har å by på. Nå er det kun oss tre igjen og det bærer av gårde til Vietnam. Det er veldig rart at vi er kommet så langt, dette er det siste landet vi finner i Southeast Asia boken. Et nytt land, nye muligheter – og vi skal nyte det J

Se hvem vi fant :)

Vang Vieng er omkranset av fjell

Bestissene

Besøk er bra :)