Bangkok - Oriental Setting

Sent lørdag kveld landet vi på Bangkok flyplass og tok oss inn på et helt greit flyplasshotell. Vi vet ikke om det var for lite søvn i Hong Kong eller jet-lag, men vi var i hvertfall helt utslitt og sovnet straks vi fikk rommet. Etter noen relativt kjølige dager i Hong Kong var det igjen på med full vifte på rommet og shorts og t-skjorte ble pakket ut av sekken.

 Det tok ikke lang tid før vi merket at nå er vi i en helt annen del av verden enn vi er vant til og har vært i hittil. Første drosjeturen tok oss til helt feil sted, men etter noen frekke forbikjøringer kom vi oss på riktig vei og til tross for nesten en time i taxien ble det ikke mange kronene vi måtte betale. Nå er det bare å venne seg til at taxisjåførene sier at de vet hvor de skal selv om de verken forstår engelsk eller kan lese adresser på thailandsk. Vi hadde booket rom  på et veldig ålreit sted i et av backpacker områdene her I Bangkok. Her kryr det av billige restauranter med sykt god thaimat, for 20 kr får du en times massasje og er du riktig så heldig kan du ende opp med en ”polo” t-skjorte som hadde en ”special prize for you”. Her koser vi oss!! Når man har levd med prisnivået i Australia og på Fiji, og brukt litt for mye penger, er det fantastisk å bo på eget rom for 40 kroner og spise full middag ved å legge igjen 15 kroner på bordet.

Vi stod tidlig opp på mandag for å fullføre et av våre viktigste oppdrag her – Burmesisk visum. Nesten to timer før åpningstid stod vi i kø utenfor ambassaden, men da klokken nærmet seg åpning gikk køen laaaangt bakover, så vi var fornøyde med hvor tidlig vi kom oss av gårde. Thailenderne vet hvordan de skal gjøre business og da vi oppdaget at vi kom uforberedte uten ferdigutfylte skjemaer og kopi av passet, var det opptil flere sjapper som tok oss imot og kunne gi oss akkurat hva de ”dumme” europeerne trengte. Men vi var raskt inne og stod foran skranken og løy den mindre hyggelige ekspeditøren opp i trynet. Vi fikk tryglet oss til ekspress visa mot at vi kunne bevise at vi skulle ta et fly dagen etter. Disse billettene hadde selvfølgelig ikke vi, men etter noen betalingsproblemer på nettet, sitter vi nå med 3 billetter til Yangoon på tirsdag ettermiddag. 

Dette gikk litt fortere en planlagt, men det var en god følelse å stå utenfor ambassaden med visumet godt stemplet i passet. Vi surret oss rundt i byen og kom innom Plaza Shoppingmall som var stappfullt av fine, men dyre ting. Litt kjøpelystne og deprimerte kom vi oss tilbake på hotellet, men ble møtt av en hyggelig overraskelse. Tora, Julie, Hanna, Theresa og Anniken er i Bangkok og inviterte oss ut i Bangkoks beryktede partygate, Khao San Road. Selv om vi vet at mange er ute og reiser er det helt absurd å møte venner hjemmefra midt i Bangkok. Vi hadde en kjempe morsom kveld!

I dag har vi løpt rundt i byen her for å ordne de siste tingene før vi drar av gårde til Burma. Nå gleder vi oss stort til å reise tilbake i tid og det er virkelig nå vi føler det store eventyret begynner. Det er spesielt spennende å besøke Burma nå med tanke på hvordan utviklingen har vært der i den siste tiden. Vi gleder oss til å fortelle! J

Til de som vil ha tak i oss kan vi melde om at det er så å si ingen internettilgang eller mobildekning i landet, så det kan bli vanskelig å få kontakt. Men vi passer på hverandre J Snakkes 6.mars!!

Bilder fra Bangkok får komme senere, for nå må vi løpe til flyet!!!

Hong Kong

Tidlig torsdag morgen forlot vi Fiji og gjorde oss klare for 11 timer i luften. Men flyturen gikk overraskende fort, kanskje det har noe å gjøre med at det var noe svært godt som ventet oss i Hong Kong J  Det var ikke lenge vi ventet på flyplassen med en relativt stressa Kathinka før 3 Stockflether dukket opp! Til tross for at vi ”bare” har vært borte 1,5 mnd var det ingenting å si på gjensynsgleden i ankomsthallen.

Vi forlot den organiserte flyplassen og beveget oss inn til Hong Kong Island hvor flere godsaker ventet. Før vi var kommet ut av taxien stod tre medlemmer av Skoie Nielsen familien og tok Josefine, og oss andre, vel imot. Heldige som vi er ble vi innlosjert på et stort, deilig rom med utsikt over til Kowloon. Ut fra koffertene dukket det opp både x-antall freia sjokolader, knekkebrød og rent tøy, og vi storkoste oss! Første måltid i Asia ble inntatt på en skikkelig kinesisk restaurant hvor vi ble servert ”Hot Pot”. Midt på bordet stod det to store gryter med kylling- og fiskekraft hvor vi skulle dyppe ulike retter oppi. Vi fikk klarhet i hva det meste var og ble alle gode og mette. Det var veldig rart og plutselig være sammen med mamma og pappa igjen, men akkurat nå virker det ikke som om vi har vært lenge borte. Mille, som ikke fikk besøk denne gangen, ble overøst med klemmer og kos, så hun led vel ingen stor nød når reservemammaene var på besøk.

Etter en deilig natt, var vi alle opplagte og klare for å utforske Hong Kong. Første stopp ble The Peak, toppen av Hong Kong Island, hvor man etter en gondoltur får en fantastisk utsikt over hele Hong Kong Island og over til Kowloon. Nedfarte ble tatt til fots og bena fikk gjennomgå etter kun bilkjøring i Australia og hengekøyer på Fiji. Vi beveget oss igjennom byen og spiste lunsj i Soho, et kult område med masse restauranter. Områdene vi beveget oss i i dag var stappfullt av trendy kinesere og seriøse foretningsfolk. Denne delen av Hong Kong bærer tydelig preg av byens internasjonale business og det er mange vestlige menn i dress og se. 

 Etter en lang dag fikk vi hvilt oss litt på det deilige hotellrommet og konsumert hele Freias sjokoladesortiment, før det bar tilbake ut i byen for å spise middag. På restauranten var det mye styr med kelneren, men da han endelig oppdaget den krøllete lappen med Charlottes bestilling som han hadde glemt i lommen, var vi alle mette og fornøyde. Dette var vår siste kveld med de danske guttene før vi skal til hvert vårt, så vi hadde avtalt å møte dem i Hong Kong Islands partyområde, Lan Kwai Fong. Her var det liv og til og med foreldrene koste seg med en øl da de fikk hilse på de danske drengene. Lottie var med og danset vilt på The Chinese Bar og til og med gjengens laveste, Kathinka, så over hodet på de fleste på dansegulvet. En fantastisk bra kveld i gaten som var stappfull av ulike barer og hvor de fleste stod ute på gaten og danset og drakk. Vi fikk sagt hade til Jimmi og Nikolaj i kjent Vuvali-family style, men forhåpentligvis ses vi igjen i Thailand J

Dagene flyr når man har det gøy og det var rart å våkne opp lørdag morgen og tenke at siste dag i Hong Kong var kommet. Nå måtte sekkene stappes med nye ting og stinkende klesplagg fra Australia ble sendt pent hjem med foreldrene. Heldigvis hadde vi noen timer før flyet skulle gå, så vi tok fergen over til Kowloon og fikk en smakebit av Hong Kong shopping. Da vi beveget oss ut av det gigantiske kjøpesenteret oppdaget vi at det er forskjell på denne siden og Hong Kong Island. Her var det mye mer kinesisk og ikke nærheten så preget av vestlige business folk. Det var morsomt å få opplevd denne delen av Hong Kong også. Vel tilbake på hotellet ble det et siste måltid med gjengen før vi måtte si hade til Stockfleth – familien som skulle bli i Hong Kong et par dager. Jørgen, Mette og Charlotte ble med oss ut på flyplassen for de skulle hjem til Norge noen timer etter vårt fly.

Igjen reiste vi fra det kjente og kjære og satte oss på flyet til Bangkok, nå starter en helt annen del av turen og vi er veldig spente!! Men vi må takke for noen herlige dager i Hong Kong med familien, vi sitter alle igjen med en følelse av hvor heldige vi egentlige er. Vi gleder oss til å se dere alle igjen!! J

Utsikt fra The Peak

Hong Kong Island

IT'S FIJI TIME!

Igjen har vi bommet litt på årstiden for på Fiji er det regn- og syklontid… Men men vi overlevde wet-season i Australia så vi er ikke så pessimistiske. Da vi ankom Fiji i regnet på fredag bestemte vi oss for å bli i Nadi to dager for å så dra videre til øyene når det var meldt finere vær. Vi er jo gode til å underholde oss selv så dagene fløy forbi med lesing, bytur i regnet, soving, skyping og dagbokpynting. Nadi er ingen spesielt fin by og det er veldig lite å gjøre her når det pøseregner og vinden blåser sterkt. Det er stappfullt av resorter og det er tydelig at de lever for turistene. Det er veldig rart å komme fra vestlige Australia til Fiji hvor de fleste vil ha en bit av oss og gjerne få solgt sine håndlagde figurer av kokosnøtter. Men på stedet vi bor er alle veldig snille og man møtes som oftest med et stort smil og et ropende BULA. De får ikke nok av dette ordet som egentlig betyr velkommen, men som brukes til alt! Vi fikk vår første smakebit av lokale kulturen med et show hvor guttene danser med brennende fakler kun iført et skjørt. Den såkalte Bula-dansen er noe vi har fått sett så mye at vi nesten er lei, men de fijianske guttene har en vannvittig rytme og er gode showmen.

Etter litt for mye tid i sengen var det tre relativt uthvilte og rastløse jenter som dro ned til havnen hvor båten som tar backpackerne med på øyhopping ventet. Vi har kjøpt ett 7-dagers BULA  - pass og kan ta båten hvor vi vil og bo på resorter med alt inkludert. Sjøsyketablettene var verdt pengene da vi satt inne i båten i STORE bølger og mannskapet delte ut spyposer i baner til de som ikke klarte seg. Til tider var det så ille vær at vi fikk beskjed om å bli sittende på plassene, også de som måtte spy… Så godlukten under dekk var det ingenting å si på. Men vi overlevde og kom oss nesten så lengst nord som mulig.

Første stopp var Coral View. Et nydelig resort som ligger på øyen Tavewa som er en av de nordligste Wasawa-øyene. Vi hadde forventet et rolig sted med lite folk, men da vi vasset i land på den hvite stranden stod det 10 gutter og tok oss engasjert imot med et klassisk BULA! Endelig sluttet regnet og vi fikk oss noen avslappende timer i hengekøyen før det ventet en deilig middag. Etter middag var det felles konkurranser og leker og vi hadde en strålende kveld. På sengen ovenfor oss lå det en bok som vi trodde var norsk, men det viste seg å være to smuge danske drenge som sov rett ved oss. Vi kom i prat med Jimmi og Nikolaj og etter hvert viste det seg at vi hadde tenkt oss på de samme øyene og skal ta samme fly videre til Hong Kong. Så det kan godt hende vi tar litt følge med dem.

Dag 2.

Endelig leverer værguden J I dag har vi fått oss noen timer i solen, men blir av og til forstyrret av en regnskur. Vi har utforsket øyen litt og har gått langs landsbyen på andre siden av øya. Her var vi helt alene på en skikkelig sydhavsstrand og nøt livet. Fiji er herlig og vi koser oss så veldig på Coral View, så vi har bestemt oss for å forlenge oppholdet til 2 netter. Den andre kvelden ble Kathinka invitert med på kortspill av en stor gjeng med gutter og var svært fornøyd med fangsten helt til hun oppdaget at de alle kjørte feil fil. Men hun koste seg med sine nye amerikanske venner J Alle gutta på Coral view hadde laget show for jentene og fremførte en krigerdans, kalt Haka, som ble brukt mellom stammene på øyebe for å skape frykt. Innmari kult!

Dagen etter kom vi oss på båten og begynte turen nedover. Det går rykter om en ny syklon og vi vil helst være nærmest mulig mainland så vi ikke risikerer å miste flyet vårt. Vi snakket med en tysker som hadde sittet værfast på en av de dyreste øyene i tre dager og det hørtes ikke fristende ut. På båten fra Coral View hadde vi med oss Niels fra Holland. Han reiser alene og bestemte seg for å bli med oss til White Sandy Beach. I pøsende regn hoppet vi ut av båten og søkte ly på et litt mer genuint resort. Stedet her er bitte lite, men veldig koselig. Strømmen skrues av klokken 11 og maten tilbredes på kjøkkenet hvor hunden og kattungene stortrives. Her møtte vi igjen dedanske gutta og vi 6 ble en liten gjeng som underholdt hverandre i regnet. Vi spilte blant annet volleyball mot de som jobbet på resortet og klarte å vinne pannekaker til frokost – noe vi alle nøt etter mange dager med lys toast og syltetøy. Etter en noe krampeaktig underholdning fra staffen, snek vi oss bort til naboresortet hvor 50 australienere hadde inntatt stedet. Her kom vi i prat med en jente fra Perth som hadde vært på utveksling i Arendal av alle steder. Hun var utrolig god til å snakke norsk og vi koste oss med dialekten hennes J

En natt var nok på White Sandy Beach og på torsdag kom vi oss på båten igjen og seilte videre sørover mot Kuata resort.

Kuata

Oppholdet her er et kapittel for seg selv. Vi har forelsket oss i familien som driver stedet og har hatt 3 fantastiske dager her til tross for dårlig vær. Første dagen var det bare oss jentene og Jimmi, Nikolaj og Niels som var på stedet. Vi ble godt kjent med familien og de ga oss fijian names da vi satt og drakk fra hver vår kokosnøtt. Mille heter Lango, Josefine hvassi og Kathinka kalles Namo. Vi ga også dem nye navn for de har vanskelige navn å huske. Vi har blant annet Alan og Phil (fra filmen Hangoover), kokkene heter bare Jamie Oliver og Gordon Ramsey og sjefen selv kalles James Bond. Denne første kvelden ble vi introdusert for Kava. Kava er en drikk de fleste fra Fiji drikker mye av. Den lages av en pepperrot som de knuser og legger i vann, og som drikkes sittende i lotus stilling på et bambusteppe mens koppen av kokostre sendes rundt i ringen. Familiens musiker slo til med internasjonale sanger på gitaren og vi stemte i. Josefine fant inspirasjon hos pappa Jørgen sin godnattsang og vi sang Når trollmor har lagt sine elleve små troll til stor glede for familien. For en kveld!

Grunnet regnet ble det en laaang dag inne og enkelte av oss ble svært rastløse. Gutta dro ut på fisketur i pøseregn og STORE bølger og Mille og Kathinka lagde hjemmelagde armbånd av bambus tre (ikke forvent at dette brukes hjemme..) Senere på dagen inntok en gjeng med amerikanere stedet og denne kvelden ble det liv.  På søndagen dro vi til naboøyen og fikk være med på gudstjeneste i den lokale kirken i landsbyen her. Mange er svært religiøse her og gudstjenesten var nogenlunde lik her som hjemme. Men det var vanskelig å følge med på prekenen som foregikk på det lokale fijiske språket.  I kirken måtte vi dekke til knær og skuldre, så Josefine og Mille fikk låne lokale drakter av to av jentene på Kuata. Kathinka fikk låne et skjørt av Phil i størrelse xxxl og storkoste seg!

Etter tre netter på Kuata måtte vi si hade til den herlige familien vår. Sjefen på stedet holdt en tale til oss og sa at det er sjelden de får besøk av noen som påvirker dem på den måten vi har gjort, og vi må si det samme om dem. Tiden på Kuata har vært veldig spesiell og vi har fått en opplevelse av Fiji som er mye mer genuin enn vi har fått på de andre stedene. Etter mange klemmer og gruppebilder kom vi oss på båten og seilte videre til Beachcomber Island.

Beachcomber

Beachcomber er et av de finere resortene. Her var prisene høyere og servicen litt mer upersonlig. Men vi har kost oss med litt mer luksus og de danske guttene våre. Solen har levert og vi har stekt oss så mye vi kan. Det har vært veldig varmt, men det er deilig mår man kan avkjøle seg i det turkise vannet. Her er det sydhavsstemning J

Josefine opplevde noe ekkelt i vannet siste dagen. Alle jentene badet da plutselig Josse skrek til og sa at hun ble bitt av noe. Vi løp inn til land og Mille mente hun hadde sett en watersnake, den supergiftige som dreper på 8 sekunder… Men etter 8 sekunder var fortsatt Josse ved full bevissthet og da vi fikk henne til resepsjonen viste det seg at det var en jellyfish. Mille har også vært uheldig og pådratt seg en infeksjon i den ene foten. Det startet som et myggestikk som hun klødde på, men har utviklet seg til å bli et sår og hele foten har hovnet opp. De kommende legene renser sår og passer på pasienten, men hvis det ikke gir seg vurderer vi lege i Hong Kong. Mille er en tøffing og klager lite J

Vi er nå vel tilbake i Nadi. I går kom Phil fra Kuata til et hotell nær oss og vi feiret hennes bursdag med kake og sangJ I dag har Mille og Josefine endelig fått ridd på stranden og vi har sagt hade til Niels, noe som var litt trist. I morgen tidlig tidlig bærer det av gårde til Hong Kong for å møte familien Stockfleth og Skoie Nielsen, noe vi alle gleder oss veldig til J

Etter nesten to uker på Fiji har vi fått oppleve en livsstil totalt annerledes enn den vi er vant til. Alt går i sakte film her og ingen har noen gang hørt om stress og travel hverdag, de sier bare ”It’s Fiji-time, drink Kava” og slenger seg i hengekøyen på stranden. For et liv !

Helt til slutt må vi bare skrive til våre travelmates fra Danmark og Holland. Fiji turen vår hadde ikke vært det samme uten dere og vi har hatt det VANNVITTIG gøy. Vi kommer aldri til å glemme sangen ”Fri fugl” eller Niels sine hollandske fraser. Det vi ser frem til nå er Niels sin invitasjon til Holland og danskene sine pannekaker i København. Den siste uken har vi vært som en familie, gutta erter oss som bare storebrødre kan gjøre, men leverer med romantisk valentines middag. Dere er noen bra gutter! Vi kommer til å savne the VUWALI family! J

 To Niels:

Ten slotte moeten we schrijven ons drukke voeding uit Denemarken en Nederland. Fiji onze reis was niet hetzelfde zonder jou, en we hebben een waanzinnig leuk. We zullen nooit vergeten het nummer "Free Bird" of Niels hun hollandske zinnen.Wat we kijken ernaar uit om nu Niels de uitnodiging naar Nederland en de Denen hun pannenkoeken in Kopenhagen. De afgelopen week was als een familie, de jongens plagen ons alsenige grote broers kunnen doen, maar levert bij het dinerromantische Valentijnsdag. Je bent niet goed jongens! We zullen je missen de VUWALI familie!

En av mange de mange Bula dansene

Gjengen på Kuata sitter klare med Kava

Sjefen på Kuata - James Bond

It's Kava time

Legg til bildetekst

Alan plukker kokosnøtter til oss

Fra venstre: Jimmi, Nikolaj, Niels og Mille. Kokkosnøttkjøttet på den grønne nøtten smaker ikke så veldig godt

Hardt liv...

Jentene i lokale drakter etter gudstjenesten

Jamie Oliver, også kjent som Big Jack, fant tonen med katta

Phil feiret 34 års dagen med sine nye venner

Familien Vuwali koser seg på fergen

Mille ble god venn med gutta. Helt til høyre sitter den beryktede Alan som  var svært begeistret for Millemor

Hele gjengen samlet på Kuata

Big Jack, Kathinka, Tima og Josefine

Endelig fikk Mille sin ridetur på stranden

Gutta leverte med romantisk valentines middag på stranden

BYE BYE CHUBBYMOR OG AUSTRALIA

Allerede noen timer etter vi leverte den gode campervanen vår var vi slitne i føttene. Det er rart å plutselig skulle ta bena fatt og ha alle eiendelene sine i sekken og ikke spredt rundt i bilen. Men før vi leverte bilen trengte den en grundig vask. Vi fant nuddelrester i alle kroker og gulvet var klissete etter matlaging i mørket. Økonomiske som vi var gadd vi ikke spandere en maskinvask for at chubby skulle skinne på utsiden, så vi fikk noen rare blikk da vi stod på en bensinstasjon og vasket bilen med en vannslange, zalo og et kjøkkenhåndkle. Men fin ble den og tilbakeleveringen ble godkjent. 

Vi har nå vært 2 dager i Cairns og nytt den siste tiden i Australia. Onsdag kveld møtte vi tilfeldigvis på de tre engelske guttene fra båtturen i Whitsundays, så vi hadde en super morsom kveld med dem, før vi kom oss i seng og fikk litt blund på øyene før nye utfordringer ventet tidlig torsdag morgen. Litt trette karret vi oss ut til havnen kl. 7 for å hoppe på en dykkebåt som skulle ta oss ut til Great Barrier Reef. Regnet pøste ned over oss der vi stod ute på dekk og kjempet mot sjøsyken i de store bølgene. Heldigvis dukket solen opp da båten stanset ved revet og all kvalme var borte. Iført lekre og litt korte stingersuits fikk vi på oss loddbelte, tank på ryggen, svømmeføtter og dykkermaske – klare for vårt første ordentlige dykk. Vi var med på et introdykk, så vi tre jentene hang oss fast i armen til dykkeinstruktøren og svømte ned på nye dybder. For et syn!! Det krydde av ulike fisker og spesielle koraller. Det var dødskult å svømme rundt flere meter under vann og vi ble fort vant til å puste ved hjelp av tanken. Etter introdykket hadde vi 2 økter med snorkling hvor vi fikk se hvor vakkert revet er når solen skinner og vi spottet til og med en hai. Litt øre i hodet kom vi opp av vannet overbevist om at det blir dykkerlappen i Thailand J

Siste kvelden ble feiret med gratis med middag på den lokale backpacker puben, etterfulgt av noen morsomme timer på dansgulvet før det bar ut til flyplassen 04.00.  Litt trøtte gikk vi om bord på flyet hvor vi ble møtt av hula hula musikk og flyvertinner med fargerike antrekk og blomster i håret – neste stopp FIJI! J

4 uker i Australia har flydd forbi, og det er rart å tenke på at vi allerede drar videre. Australia har vært helt fantastisk og tiden i bilen har vært noe av det beste vi har gjort. Etter den tilværelsen er det ingen som kan kalle oss fisefine. Vi kan nesten si vi er blitt immune mot padder og velger helst den offentlige stranddusjen. Surfing, dykking, 4WD kjøring, seiling og fallskjermhopping er noe av tingene vi vil huske herifra, samtidig som vi har en lang liste på hva vi skal gjøre neste gang vi kommer hit. Vi har møtt så utrolig mange kule og hyggelig folk, både backpackere og australienere. Overalt blir vi møtt med et smil og ingen har noe imot å hjelpe de tre norske jentene. Vi har virkelig noe å lære av de utadvendte australienerne.  Med store smil drar vi til Fiji og vi er klare for det harde strandlivet! J

Mille nyter en siste gang bak rattet

Chubbymor har aldri sett bedre ut. Av gode grunner legges det ikke ut bilder av bilen før ryddingen...

Vi kommer til å savne denne

På med ryggsekken

Tøffingene tok ikke imot sjøsyke-tabletter fra Katta før båtturen og grønnfargen kom sigende

I tighte drakter var vi klare for introdykk