DOWN SOUTH: IT'S FIJI TIME!

Igjen har vi bommet litt på årstiden for på Fiji er det regn- og syklontid… Men men vi overlevde wet-season i Australia så vi er ikke så pessimistiske. Da vi ankom Fiji i regnet på fredag bestemte vi oss for å bli i Nadi to dager for å så dra videre til øyene når det var meldt finere vær. Vi er jo gode til å underholde oss selv så dagene fløy forbi med lesing, bytur i regnet, soving, skyping og dagbokpynting. Nadi er ingen spesielt fin by og det er veldig lite å gjøre her når det pøseregner og vinden blåser sterkt. Det er stappfullt av resorter og det er tydelig at de lever for turistene. Det er veldig rart å komme fra vestlige Australia til Fiji hvor de fleste vil ha en bit av oss og gjerne få solgt sine håndlagde figurer av kokosnøtter. Men på stedet vi bor er alle veldig snille og man møtes som oftest med et stort smil og et ropende BULA. De får ikke nok av dette ordet som egentlig betyr velkommen, men som brukes til alt! Vi fikk vår første smakebit av lokale kulturen med et show hvor guttene danser med brennende fakler kun iført et skjørt. Den såkalte Bula-dansen er noe vi har fått sett så mye at vi nesten er lei, men de fijianske guttene har en vannvittig rytme og er gode showmen.

Etter litt for mye tid i sengen var det tre relativt uthvilte og rastløse jenter som dro ned til havnen hvor båten som tar backpackerne med på øyhopping ventet. Vi har kjøpt ett 7-dagers BULA - pass og kan ta båten hvor vi vil og bo på resorter med alt inkludert. Sjøsyketablettene var verdt pengene da vi satt inne i båten i STORE bølger og mannskapet delte ut spyposer i baner til de som ikke klarte seg. Til tider var det så ille vær at vi fikk beskjed om å bli sittende på plassene, også de som måtte spy… Så godlukten under dekk var det ingenting å si på. Men vi overlevde og kom oss nesten så lengst nord som mulig.

Første stopp var Coral View. Et nydelig resort som ligger på øyen Tavewa som er en av de nordligste Wasawa-øyene. Vi hadde forventet et rolig sted med lite folk, men da vi vasset i land på den hvite stranden stod det 10 gutter og tok oss engasjert imot med et klassisk BULA! Endelig sluttet regnet og vi fikk oss noen avslappende timer i hengekøyen før det ventet en deilig middag. Etter middag var det felles konkurranser og leker og vi hadde en strålende kveld. På sengen ovenfor oss lå det en bok som vi trodde var norsk, men det viste seg å være to smuge danske drenge som sov rett ved oss. Vi kom i prat med Jimmi og Nikolaj og etter hvert viste det seg at vi hadde tenkt oss på de samme øyene og skal ta samme fly videre til Hong Kong. Så det kan godt hende vi tar litt følge med dem.

Dag 2.

Endelig leverer værguden J I dag har vi fått oss noen timer i solen, men blir av og til forstyrret av en regnskur. Vi har utforsket øyen litt og har gått langs landsbyen på andre siden av øya. Her var vi helt alene på en skikkelig sydhavsstrand og nøt livet. Fiji er herlig og vi koser oss så veldig på Coral View, så vi har bestemt oss for å forlenge oppholdet til 2 netter. Den andre kvelden ble Kathinka invitert med på kortspill av en stor gjeng med gutter og var svært fornøyd med fangsten helt til hun oppdaget at de alle kjørte feil fil. Men hun koste seg med sine nye amerikanske venner J Alle gutta på Coral view hadde laget show for jentene og fremførte en krigerdans, kalt Haka, som ble brukt mellom stammene på øyebe for å skape frykt. Innmari kult!

Dagen etter kom vi oss på båten og begynte turen nedover. Det går rykter om en ny syklon og vi vil helst være nærmest mulig mainland så vi ikke risikerer å miste flyet vårt. Vi snakket med en tysker som hadde sittet værfast på en av de dyreste øyene i tre dager og det hørtes ikke fristende ut. På båten fra Coral View hadde vi med oss Niels fra Holland. Han reiser alene og bestemte seg for å bli med oss til White Sandy Beach. I pøsende regn hoppet vi ut av båten og søkte ly på et litt mer genuint resort. Stedet her er bitte lite, men veldig koselig. Strømmen skrues av klokken 11 og maten tilbredes på kjøkkenet hvor hunden og kattungene stortrives. Her møtte vi igjen dedanske gutta og vi 6 ble en liten gjeng som underholdt hverandre i regnet. Vi spilte blant annet volleyball mot de som jobbet på resortet og klarte å vinne pannekaker til frokost – noe vi alle nøt etter mange dager med lys toast og syltetøy. Etter en noe krampeaktig underholdning fra staffen, snek vi oss bort til naboresortet hvor 50 australienere hadde inntatt stedet. Her kom vi i prat med en jente fra Perth som hadde vært på utveksling i Arendal av alle steder. Hun var utrolig god til å snakke norsk og vi koste oss med dialekten hennes J

En natt var nok på White Sandy Beach og på torsdag kom vi oss på båten igjen og seilte videre sørover mot Kuata resort.

Kuata

Oppholdet her er et kapittel for seg selv. Vi har forelsket oss i familien som driver stedet og har hatt 3 fantastiske dager her til tross for dårlig vær. Første dagen var det bare oss jentene og Jimmi, Nikolaj og Niels som var på stedet. Vi ble godt kjent med familien og de ga oss fijian names da vi satt og drakk fra hver vår kokosnøtt. Mille heter Lango, Josefine hvassi og Kathinka kalles Namo. Vi ga også dem nye navn for de har vanskelige navn å huske. Vi har blant annet Alan og Phil (fra filmen Hangoover), kokkene heter bare Jamie Oliver og Gordon Ramsey og sjefen selv kalles James Bond. Denne første kvelden ble vi introdusert for Kava. Kava er en drikk de fleste fra Fiji drikker mye av. Den lages av en pepperrot som de knuser og legger i vann, og som drikkes sittende i lotus stilling på et bambusteppe mens koppen av kokostre sendes rundt i ringen. Familiens musiker slo til med internasjonale sanger på gitaren og vi stemte i. Josefine fant inspirasjon hos pappa Jørgen sin godnattsang og vi sang Når trollmor har lagt sine elleve små troll til stor glede for familien. For en kveld!

Grunnet regnet ble det en laaang dag inne og enkelte av oss ble svært rastløse. Gutta dro ut på fisketur i pøseregn og STORE bølger og Mille og Kathinka lagde hjemmelagde armbånd av bambus tre (ikke forvent at dette brukes hjemme..) Senere på dagen inntok en gjeng med amerikanere stedet og denne kvelden ble det liv. På søndagen dro vi til naboøyen og fikk være med på gudstjeneste i den lokale kirken i landsbyen her. Mange er svært religiøse her og gudstjenesten var nogenlunde lik her som hjemme. Men det var vanskelig å følge med på prekenen som foregikk på det lokale fijiske språket. I kirken måtte vi dekke til knær og skuldre, så Josefine og Mille fikk låne lokale drakter av to av jentene på Kuata. Kathinka fikk låne et skjørt av Phil i størrelse xxxl og storkoste seg!

Etter tre netter på Kuata måtte vi si hade til den herlige familien vår. Sjefen på stedet holdt en tale til oss og sa at det er sjelden de får besøk av noen som påvirker dem på den måten vi har gjort, og vi må si det samme om dem. Tiden på Kuata har vært veldig spesiell og vi har fått en opplevelse av Fiji som er mye mer genuin enn vi har fått på de andre stedene. Etter mange klemmer og gruppebilder kom vi oss på båten og seilte videre til Beachcomber Island.

Beachcomber

Beachcomber er et av de finere resortene. Her var prisene høyere og servicen litt mer upersonlig. Men vi har kost oss med litt mer luksus og de danske guttene våre. Solen har levert og vi har stekt oss så mye vi kan. Det har vært veldig varmt, men det er deilig mår man kan avkjøle seg i det turkise vannet. Her er det sydhavsstemning J

Josefine opplevde noe ekkelt i vannet siste dagen. Alle jentene badet da plutselig Josse skrek til og sa at hun ble bitt av noe. Vi løp inn til land og Mille mente hun hadde sett en watersnake, den supergiftige som dreper på 8 sekunder… Men etter 8 sekunder var fortsatt Josse ved full bevissthet og da vi fikk henne til resepsjonen viste det seg at det var en jellyfish. Mille har også vært uheldig og pådratt seg en infeksjon i den ene foten. Det startet som et myggestikk som hun klødde på, men har utviklet seg til å bli et sår og hele foten har hovnet opp. De kommende legene renser sår og passer på pasienten, men hvis det ikke gir seg vurderer vi lege i Hong Kong. Mille er en tøffing og klager lite J

Vi er nå vel tilbake i Nadi. I går kom Phil fra Kuata til et hotell nær oss og vi feiret hennes bursdag med kake og sangJ I dag har Mille og Josefine endelig fått ridd på stranden og vi har sagt hade til Niels, noe som var litt trist. I morgen tidlig tidlig bærer det av gårde til Hong Kong for å møte familien Stockfleth og Skoie Nielsen, noe vi alle gleder oss veldig til J

Etter nesten to uker på Fiji har vi fått oppleve en livsstil totalt annerledes enn den vi er vant til. Alt går i sakte film her og ingen har noen gang hørt om stress og travel hverdag, de sier bare ”It’s Fiji-time, drink Kava” og slenger seg i hengekøyen på stranden. For et liv !

Helt til slutt må vi bare skrive til våre travelmates fra Danmark og Holland. Fiji turen vår hadde ikke vært det samme uten dere og vi har hatt det VANNVITTIG gøy. Vi kommer aldri til å glemme sangen ”Fri fugl” eller Niels sine hollandske fraser. Det vi ser frem til nå er Niels sin invitasjon til Holland og danskene sine pannekaker i København. Den siste uken har vi vært som en familie, gutta erter oss som bare storebrødre kan gjøre, men leverer med romantisk valentines middag. Dere er noen bra gutter! Vi kommer til å savne the VUWALI family! J

To Niels:

Ten slotte moeten we schrijven ons drukke voeding uit Denemarken en Nederland. Fiji onze reis was niet hetzelfde zonder jou, en we hebben een waanzinnig leuk. We zullen nooit vergeten het nummer "Free Bird" of Niels hun hollandske zinnen.Wat we kijken ernaar uit om nu Niels de uitnodiging naar Nederland en de Denen hun pannenkoeken in Kopenhagen. De afgelopen week was als een familie, de jongens plagen ons alsenige grote broers kunnen doen, maar levert bij het dinerromantische Valentijnsdag. Je bent niet goed jongens! We zullen je missen de VUWALI familie!