BEIJING

                                                 

Første dagen i Beijing satte standaren for resten av oppholdet. Etter en kort gåtur fra hotellet endte vi opp på et stort kjøpesenter hvor vi fikk oppgradert sekken til gruppeturen J Det er innmari kult å være i denne byen og vi gleder oss til å utforske mer!

All sightiseeing skulle vi få gjennom gruppeturen så nå hadde vi to dager til å utforske byen på vår egen måte. Vi fant raskt ut av subwayen og kom oss av gårde til silkemarkedet. Da vi gikk ut av silkemarkedet x-antall timer senere hadde vi skaffet oss flere fiender enn venner. Mille var farlig rå på pruttingen, og damene var småfornærmet da de solgte henne plaggene til en femtedel av prisen. Men fangsten ble bra J De siste timene endte noen av oss opp med å kjøpe en veske for å kunne bære alle posene…

Etter en lang dag med handling gikk vi tilbake til hotellet vårt hvor de ikke kan ET ord engelsk. Vi gjorde et forsøk på å spise på restauranten der og etter mye miming og frustrasjon trodde vi de hadde forstått bestillingen vår. Maten var perfekt, men da vi trodde at kelneren i hvert fall burde skjønne hva water er, tok vi feil. I stedet for tre flasker vann ble det appelsinjuice til maten.

Dagen etter sjekket vi inn på hotellet hvor vi skulle bo med Gap Adventures gjengen. Hotellet lå i gå avstand til perlemarkedet, så det måtte vi jo benytte oss av. Det var tre handleferdige jenter som møtte opp på hotellet for første gruppemøte. Vi hilste på guiden vår, Sangye, og fikk litt informasjon før det bar videre på felles middag. Guiden tok oss med til en lokal restaurant hvor vi ble plassert på et rundt bord og delte masse kinesiske retter. Maten var kjempe god, men når 15 mennesker som ikke kjenner hverandre skal holde samtalen i gang rundt et rundt bord, ligger flaupausene og venter. Det ble spesielt morsomt når man skal dele ulike retter på et snurrende fat midt på bordet og idet du skal forsyne deg er det en på andre siden som tar fatt i fatet og snurrer det andre vei…

Vi overlevde den til tider pinlige middagen og har fått et innblikk i hvordan gruppen er. Den består av ulike typer fra 19 (Kathinka er yngst…) til rundt 40 år. Canada, England, Australia, USA, Tyskland, Irland og Østerrike er representert! Gjengen ser ut til å være kul, så vi håper det løsner litt når vi blir bedre kjent J

23 – April

I dag stod vi opp tidlig for å dra å se på The Great Wall. Dette var noe vi alle hadde gledet oss til så bilturen på to timer og alle trappene opp var verdt det! Vi hadde litt grått vær, men da vi kom opp fikk vi sett mye J Vi gikk mye med Sangye (guiden) og han fortalte alt han visste om dette enorme byggverket. Etter en god gåtur og lunsj på toppen, satte vi snuten tilbake til hotellet. Hele gjengen var enige i at muren var veldig kult J Nå var det tid for litt alenetid, så vi dro og spiste middag på en liten restaurant i en bakgate. Her var det svært lokalt og servitørene skjønte selvfølgelig ikke et ord engelsk. Men etter tegnespråk og miming fikk vi spist peking duck for alle penga! NAM

24 – April

Etter en god kaffe på Starbucks, dro vi med gruppen til den forbudte by. Vi tenkte det var lurt å la regnjakken ligge nederst i sekken så det voldsomme regnværet som plutselig kom, overrasket oss litt. Heldigvis fikk vi tak i noen lekre regnponchoer og paraplyer og holdt oss nogenlunde tørre. Dessverre satte været en demper på opplevelsen av forbudte by. Det pøsregnet, var kaldt og det krydde av turister med paraplyer og høyttalere. Vi fant fort vår yndlingsgruppe med koreanere. Alle hadde matchende knallgule bøttehatter og paraplyer. Guiden deres gikk med en stor paraply med et rødt flagg som stakk opp gjennom den. Selv om været ødela litt klarte vi å underholde oss selv. Vi løp rundt og tok bilder sammen med alle turistene – kineser poseringen er på topp nå! Det virket som om de andre turistene også var litt skuffet over byen for de var mye mer opptatt av å stirre på Josefine og ta snikbilder av jenta som er ”veryy tall yeess, veryy tall hahah”. Så nå sirkulerer det noen bilder av tre ponchokledde nordmenn i Korea.

Etter sightseeingen dro vi på postkontoret for å sende en pakke hjem. Dette var også en opplevelse. Damen bak kassen forstod ikke et ord engelsk og pratet i ett sett på kinesisk, imens hun gikk gjennom alle tingene vi skulle sende hjem. Etter mye om og men fant vi en mann som forstod litt og hjalp oss med å få sendt pakken hjem til Norge, så nå er det bare å krysse fingrene. Vi hadde lyst på noen nye bøker til den lange togturen og tok turen innom en diger bokhandel. Bøker om Tibet stod høyt på listen, men det kan man bare glemme å finne. I butikken på fire etasjer fantes det ikke en bok om Dalai Lama eller Tibet og vi fikk vår første smakebit av forholdet mellom Kina og Tibet. Men mat til toget fikk vi heldigvis tak i og med baggene stappfulle av vann, nøtter og ferdig-nudler dro vi av gårde til togstasjonen – neste stopp TIBET!!      

Turistene på muren

Peking duck

Forbidden City i regn med turister....

Josse ble kjendis