DOWN SOUTH: TREKKING

Vi kan med trygghet si at vi har hatt en av de mest fantastiske opplevelsene våre de to siste dagene. Å gå tur i fjellet er en utrolig måte å se landet på og vi har fått med oss en del av det genuine Myanmar. Guiden vår Kyaw ledet vei gjennom landskapet som kan minne om italienske åssider. Men her er olivenlundene byttet ut med hyllelignende åkre hvor de lokale står og hakker for å gjøre jorden klar til sesongen. Her stiller alle opp, og kvinner og barn var i flertall på jordet, der de slet i varmen. I løpet av de 25 kilometerne gikk vi gjennom flere små fjellandsbyer. Her er de enkle husene laget av flettet bambus, det de trenger for å leve dyrker de selv og de karakteristiske hodeplaggene hver landsby har er håndvevet. Innbyggerne, spesielt barna, synes det er veldig stas med oss vestlige og bød gjerne på en kopp te imens de satt og stirret på oss. Å gå i disse omgivelsene minner nesten litt om å gå en tur på folkemuseet, her lever de på den gamle måten og er så og si atskilt fra omverden.

Opp og ned fulgte vi den smale stien og guiden svarte villig på alt vi spurte om. Vi har vegret oss litt for å stille spørsmål om det politiske som skjer i Burma, men etter litt fisking skjønte vi at guiden ikke hadde imot å gi oss noen svar. Med et glitrende blikk, men allikevel litt tilbakeholden, fortalte Kyaw om valget de skal ha her i april. Overbevisende sa han at landet vil endre seg når ”The Lady”, som han bare kalte henne, vinner. At hun vinner var han sikker på, og han smilte da han fortalte at hun reiser rundt i landet og skal besøke Kalaw i mars. Hans største ønske er å få tatt et bilde av damen som kommer for å organisere og hjelpe dem.

Utdanning og økonomi er hovedprioritet, men i det store handler det om å få utviklet landet. Kyaw ville ikke si noe stygt om de militære styrkene som har hatt makten i landet, men nevnte at de vil fortsatt være tilstede til tross for at Aung San Suu Kyi er kommet på banen. De ser nødvendigheten ved gjennomføringen av dette valget for å få støtte fra omverden slik at de kan få økonomien opp igjen. Landet ønsker å ordne opp selv, og som Kyaw sa:” We don’t want to be a new Libya”. Kyaw var veldig reflektert og oppegående og vi diskuterte viktigheten av å kunne blande landets tradisjoner, i Burmas tilfelle utnyttingen av de mange naturressursene, samtidig som landet må utvikle sine teknologiske ferdigheter. Det var veldig sterkt å høre en burmeser fortelle om hvordan landet har vært og endringen det skal igjennom. Dette satte spor i oss alle.

Etter et par timer på den støvete stien som farget det meste av oss rødt, kom vi frem til kveldens overnattingssted. Midt i dalen lå et fredfullt kloster, og i en av de 5 bygningene var det rullet ut tre bambusmatter til oss. Dagens dusj var en bøtte med vann fra brønnen som vi helte over oss i skjul bak et provisorisk utebad, dvs en murvegg. På plassen rundt oss løp alle de unge munkene og jaget kuene tilbake til sitt tilholdssted. I dette området er det ganske kaldt med en gang solen går ned, så bikiniene er pakket bort, og ulltøy og boblejakke ligger lett tilgjengelig i sekken og tas på ved middagstider.

Solen var nesten gått ned og himmelen var dekket av et rosa lys, da Kyaw ropte oss til middag. Midt i en stor gamme låve med 3 vegger var det dekket på et lite lavt bord til oss. I lotusstilling satte vi oss på bambusteppet og forsynte oss av bordet som var dekket av deilige lokale Shan – retter. Det eneste lyset vi hadde var to stearinlys som sammen med den spesielle himmelen, skapte en uforklarlig stemning. En perfekt avslutning på en deilig og spennende dag.

Klokken 05.30 ble vi vekket av munkenes morgenbønn, som er en halvtime med høy synging. Hvor rent de sang kan diskuteres, men det var allikevel ganske spesielt å våkne slik inne i et gammelt kloster. Etter frokost bar turen videre, i dag i et litt annerledes og tørrere terreng enn dagen før. Men etter to mil kom vi ned til en av kanalene som leder ut til frodige Inle Lake og her ble turen avsluttet med en times båttur bort til byen Nyaungshwe som ligger i andre enden av innsjøen.

Egentlig trodde vi at vi ikke hadde tid til fjelltur, men på bussen fant vi plutselig ut at det var skuddår og at vi hadde en dag ekstra og dermed også tid til turen. Vi er utrolig glad for at vi fikk til fjellturen, det var en utrolig opplevelse som vi sent vil glemme. Etter mye kjøring i Australia og strandliv på Fiji var det deilig å komme seg ut og bruke kroppen litt. Å våkne dagen etter og kjenne de 4,5 milene i bena var herlig J